1. Økosystemingeniører:
* graving: Platypuses graver graver langs elvebredden, og skaper naturtyper for andre dyr og forbedrer jordens lufting. Disse hulene kan også bidra til å kontrollere erosjon.
* Aquatic Vegetation Management: Platypuses spiser en rekke virvelløse dyr, inkludert de som lever av vannplanter. Dette bidrar til å holde balansen mellom vannlevende vegetasjon i sjakk, forhindre gjengroing og fremme biologisk mangfold.
2. Bioindikatorer:
* Vannkvalitet: Platypuser er følsomme for vannforurensning. Deres tilstedeværelse eller fravær kan være en indikator på helsen til det omkringliggende økosystemet. Hvis en befolkning avtar, kan den signalisere forurensning eller andre miljøendringer.
3. Rovdyr og byttedyr:
* Kontrollerende virvelløse populasjoner: Platypuser er effektive rovdyr av virvelløse dyr, som reker, kreps og insekter. Dette hjelper til med å regulere virvelløse bestander og opprettholde balansen i matveven.
* byttedyr for større rovdyr: Platypuser selv er byttedyr for dyr som slanger, ørn og goannas. Dette bidrar til den naturlige rovdyr-byttedynamikken i økosystemet.
4. Unike tilpasninger:
* elektrorception: Platypuser bruker elektroredning for å finne byttedyr i grumsete vann. Denne evnen lar dem effektivt finne mat og bidra til økosystemets balanse.
* Venom: Platypuses har en giftig anspore på bakbenene sine, som først og fremst brukes til forsvar. Dette giftet, selv om det ikke er dødelig for mennesker, er effektivt mot potensielle rovdyr og hjelper til med å opprettholde artenes overlevelse.
Totalt sett er Platypus en verdifull del av det australske økosystemet, og bidrar til dets helse, biologiske mangfold og balanse.