Årsaker til fjærtap
Mens rufing er vanlig og naturlig, er synlige hudpartier (flekkvis fjærtap) et problem som krever handling. Gråparakitter taper fjær hovedsakelig ved å plume dem selv. Årsaker varierer fra mernæring til kjedsomhet; hvert tilfelle må behandles før det forverres.
Kjedsomhet
- Gråparakitter er intelligente og trenger mental stimulering. Mangel på leker og aktiviteter kan føre til plume for underholdning.
- For mye tid i bur, eller for lite bur. Ifølge AvianWeb øker plume når fugler holdes i små bur. Hvis fuglen skal tilbringe mye tid i bur, må den være stor nok til at fuglen kan slå vinger uten hinder.
Stress
- En av de vanligste årsakene. Noen ganger lettes stress ved å flytte buret fra sentrum av aktivitet. Alvorlige tilfeller kan kreve beroligende/antidepressiva (AvianWeb).
Mernæring
- Kosttilbalanse kan bidra. Fuglen trenger variert kost – mer enn ferdig frøblanding. Gråparakitter spiser mange frukter/grønnsaker: gulrøtter, bananer, epler, bær, bladgrønnsaker.
Dårlig helse
- La veterinær undersøke for å utelukke medisinske årsaker: infeksjoner, allergier, hormonulikevekt, systemiske sykdommer.