Generelt
Psittacose (papegøyefeber) rammer ikke bare papegøyer og undulater, men også nymfer, elskefugler, kanarier, duer, postduer, fjørfe – og mennesker. Bakterien Chlamydophila psittaci finnes ofte i fæsler og neseutflod. Fugler stresset av dårlig kost, ustabilt klima, overbefolkning eller flytting er utsatte. Unge fugler likeledes.
Symptomer
- Ubehandlet: luftveisproblemer og død. Søk veterinær ved: pustebesvær (brøyting/arbeidende pust), utflod fra nebb; øyeutflod; matsvinn; oppfløyet fjær; rister; unormale hodeposisjoner; mye urin; diaré.
Behandlingsvarighet
- Første antibiotikasprøyte stopper smitte innen 2 dager, men full kur varer ca 6 uker. Bakterien lever lenge. Fugl kan reinfisere seg ved å inande luftburnt bakterie fra egne fæsler/fjær. 6 ukers behandling eliminerer denne risikoen.
Medisinering
- Vanligvis doxycyklin. Hvis fugl spiser nok: ukentlige sprøyter hele kuren, eller instruksjoner for hjemmemedikamentering via mat/vann. For undulater: medisinert hirs er alternativ. Hvis fugl ikke spiser: hospitalisering kan være nødvendig.
Karantene
- Isoler syk fugl. Psittacose smitter via fjær, neseutflod, fæsler. Hold separat hele kuren – test alle andre fugler umiddelbart, selv uten symptomer. Rens og desinfiser buret ukentlig under kuren for å drepe bakterier.
Egen helse
- Psittacose kan smitte mennesker via luftburnt tørret fæsler/neseutflod. Unngå munn-mot-nebb-kontakt. Søk lege ved feber, magekramper, kvalme, tretthet, brystsmerter, hodepine, influensalike symptomer. Psittacose hos mennesker kan gi leversykdom og nyresvikt – rask behandling avgjørende.