- Vannforurensning: Ugressmidler og plantevernmidler kan forurense overflatevann og grunnvann, og utgjøre en risiko for vannlevende organismer og menneskers helse. Disse kjemikaliene kan transporteres med avrenning fra åkre, eller de kan lekke gjennom jorda og inn i grunnvannet.
- Jordforurensning: Ugressmidler og plantevernmidler kan vedvare i jord i lange perioder, akkumulere og potensielt påvirke jordhelse og fruktbarhet. Noen ugressmidler kan også binde seg til jordpartikler og bli ubevegelige, noe som gjør dem vanskelige å fjerne.
- Villeforgiftning: Ugressmidler og plantevernmidler kan forgifte dyrelivet, inkludert fugler, fisk og pattedyr. Fugler og andre dyr kan bli forgiftet ved å spise forurenset mat, vann eller jord, eller ved å komme i direkte kontakt med disse kjemikaliene.
- Habitatødeleggelse: Ugressmidler og plantevernmidler kan skade eller ødelegge dyrelivets habitater. Ugressmidler kan for eksempel drepe planter som gir mat og husly for dyr, mens plantevernmidler kan drepe insekter og andre virvelløse dyr som er viktige matkilder for fugler og andre dyr.
- Motstand: Over tid kan skadedyr og ugress utvikle resistens mot ugressmidler og plantevernmidler, noe som reduserer effektiviteten til disse kjemikaliene. Dette kan føre til bruk av mer giftige kjemikalier eller økte påføringsmengder, noe som kan skade miljøet ytterligere.
For å minimere miljøpåvirkningene av ugressmidler og plantevernmidler, er det viktig å bruke disse kjemikaliene kun når det er nødvendig og å følge anbefalte doseringsmengder og retningslinjer. Strategier for integrert skadedyrbekjempelse (IPM) som kombinerer flere skadedyrbekjempelsesmetoder, inkludert biologisk kontroll, kulturell praksis og målrettet bruk av plantevernmidler, kan bidra til å redusere avhengigheten av ugressmidler og plantevernmidler og beskytte miljøet.