Fôrsøking og predasjon:Måker viser ulike fôringsstrategier, og fanger en rekke skapninger som en del av kostholdet. Her er en generell oversikt:
- Marine rovdyr:Måker jakter og spiser aktivt fisk, små krepsdyr, insekter og andre vannlevende organismer i tidevannssonen og nær vannoverflaten. De ser byttet sitt fra luften, svir ned og fanger dem ved å bruke nebbet.
- Sprengende atferd:Måker spiser lett døde eller døende dyr, inkludert fisk, sjøpattedyr, fugler og til og med menneskeskapt avfall. De sees ofte rundt fiskefartøyer, søppelfyllinger eller strender hvor de kan fange på kassert mat.
- Predasjon på andre fugler:Noen arter av måker, som svartbak, har vært kjent for å tære på mindre sjøfugler, som terner og måker. De retter seg mot reir og snapper opp sårbare egg eller unger.
Sekundære forbrukere:I den marine næringskjeden faller måker under kategorien sekundære forbrukere. De lever av mindre organismer, ofte primære forbrukere, som har konsumert plantemateriale eller mikroskopisk dyreplankton. For eksempel:
- Sandlance rovdyr:Måker jakter ofte på sandlanser, små fisker som ofte finnes i kystnære farvann. Sandlanser lever på sin side av copepoder og andre bittesmå skapninger lenger ned i næringskjeden. Ved å konsumere sandlanser, utøver måker indirekte en ovenfra-og-ned innflytelse på bytteartene deres.
- Sildemåker og maneter:Sildemåker, spesielt i det nordvestlige Stillehavet, har tilpasset seg til å livnære seg på manetoppblomstringer i enkelte områder. Maneter, selv om de hovedsakelig er kjøttetende, spiser planktoniske organismer, som plankton og småfisk. Måker som lever av maneter påvirker således mengden av disse gelatinøse rovdyrene.
Konkurranse om mat og fortrengning:Måker møter ofte konkurranse fra andre sjøfugler, rovfugler og sjøpattedyr om felles matressurser. I kysthabitater kan de konkurrere med andre rovdyr som hegre, egrets og enda større måker. Noen ganger kan måker fortrenge andre arter ved å være aggressive og dominere favoriserte fôringsplasser.
Eksempler på topp-ned-effekter:I visse økosystemer fungerer måker som topprovdyr og utøver reguleringseffekter ovenfra og ned. For eksempel:
- Svarthodemåker og terner:I deler av Europa tyder forskning på at svarthodets predasjon på ternekyllinger kan påvirke hekkesuksessen til ulike ternearter. Denne interaksjonen mellom rovdyr og byttedyr påvirker ternpopulasjoner og påvirker den generelle økologiske balansen i kysthabitater.
- Predasjon på marine virvelløse dyr:I visse regioner kan måker livnære seg intenst av spesifikke marine virvelløse arter, som blåskjellsenger. Ved å kontrollere forekomsten av virvelløse dyr påvirker måker indirekte tilgjengeligheten av matressurser for andre marine organismer.
Oppsummert spiller måker viktige økologiske roller som rovdyr og åtseldyr i marine og kystnære næringsnett. Deres posisjon i næringskjeden varierer avhengig av kosthold og habitat, og de kan ha betydelige innvirkninger på populasjonene til byttedyrene deres, og påvirke den generelle økosystemdynamikken.