Fugler er mangfoldige med ulike tilpasninger. Noen har mistet flyevne, andre svømmer. Noen er rovfugler, andre aasædere. Sansene har utviklet seg i takt med anatomien. Det finnes ingen «svakeste sans» generelt – fugler bruker sansene ulikt avhengig av utvikling.
Lukt – minst utviklet hos de fleste
Fordi de fleste fugler flyr og lever høyt oppe, er lukt sansen minst sofistikert. Duftpartikler fordampter før de når fuglen i flyving. Før fugler utviklet vinger, brukte de lukt mer. Men noen bakkelevende fugler beholdt god lukt – kiwi kan spore regnormer kun med lukten.
Syn – generelt skarpt
Fugler er kjent for godt syn («ørnøye»). Uler, ørner, høker har utmerket syn. Kiwi har svakt syn, men god lukt. Flamingo har dårlig natsyn relativt, men ser bedre enn mennesker i skumring.
Hørsel – jakt i full mørke
Lurugle (Tyto alba) kan jakte i full mørke kun med hørsel. Rovfugler har skarpest hørsel; ørner har svakest hørsel blant rovfugler og kan ikke jakte i mørke. Lyd er også nøkkel til kommunikasjon – en Duke-studie (2012) viste at døve fugler ikke klarte å bruke sitt rop.
Smak – mindre viktig
Smak er mindre viktig enn hos andre dyr. Fugler er synsjegere – stimuleres mer av syn enn lukt/smak. De bruker syn til å vurdere sikker mat. Hvepser og bier har advarselsfarger (stripete) for å skremme fugler.
Berøring – nisjebruk
De fleste fugler har lite bruk for avansert berøringssans. Men enkelte arter viser tilpasninger: rødnæbbet buffelvæver (Bubalornis niger) har en «falsk penis» for berøring under paring – kan oppleve orgasme. Fierynakket nattravn (Caprimulgus pectoralis) har borster rundt munn, tyder på berøring ved matinnsamling.