Fugl- og fjærav allergier er egentlig reaksjoner mot fugledun. Når man blir eksponert for proteiner i fugledun, kan det utløse allergiske reaksjoner som går fra milde høysnusymptomer til alvorlige luftveyslidelser som duenfellerlunge (allergisk alveolit). Personer som bor eller arbeider med fugler har størst risiko for å utvikle overfølsomhet mot fugledun.
Definisjon
Fugledun omfatter avstøtte hudceller, fjærpartikler og støv fra avføring. Alle fugler produserer dun, særlig under fjerskift. Når fuglen skifter fjær, vokser det ut nye. For å beskytte de voksende fjærene pakker fuglekroppen dem inn i et beskyttende kreatinlag – samme stoff som finnes i menneskelig hud og hår. Når fjæret er fullvokst, avstøter fuglen kreatinskjeden, som smuler til støv og raskt blir luftbåren.
Pudefugler
Noen fugler produserer mer dun enn andre. Kakatoer, kakatier og grå papegojer kalles samlet for «pudefugler». Disse har spesielle fjær som produserer store mengder fint, voksaktig, hvitt kreatinstøv. Fuglene bruker støvet for å gjøre fjærene vannavvisende. Støvet fester seg på overflater og kan endog utløse allergiske reaksjoner hos andre fugler.
Farer
De fleste med fugleallergi opplever kløende og vannte øyne samt tilstoppet nese ved eksponering for fugledun. Dunet kan forårsake hvessing og pusteproblemer hos personer med astma eller allergi, og noen utvikler næslefe. Alvorlige eller kroniske reaksjoner kan påvirke lungefunksjonen. I enkelte tilfeller kan overfølsomhet mot fugledun hindre bruk av dunpuder eller dyner.
Behandling
Unnvikelse av fugler kan være nødvendig for å forhindre reaksjoner. Hyppig bading av selskapsfugler samt regelmessig mopping og feiing reduserer fugledun i miljøet. Personer med dunallergi bør om mulig be noen andre om å rengjøre fuglebur. Hvis det ikke er mulig, bør de bruke støvmaske når de rengjør bur. Unngå å plassere fuglebur i rom med tepeter, siden tepter fanger opp dun. HEPA-filter (High Efficiency Particulate Air) fjerner små partikler fra luften og kan hjelpe med å kontrollere fugledun i hjemmet.