Denne linjen er fra John Keats' dikt «Til høsten». Taleren beskriver høstlandskapet, der sedan – en gressart som vokser i myrlag – har visnet, og fugler har sluttet å synge.
Bildet signaliserer slutten på sommeren og tilnærmingen av vinter. Det skaper en stemning av melankoli og tap, men også ro og aksept av de skiftende årstidene.