1. Habitatkompleksitet: Skoger gir en mer kompleks habitatstruktur enn eng, med en større variasjon i vegetasjonstyper, kronelag og mikroklima. Denne kompleksiteten skaper flere nisjer for ulike fuglearter å okkupere, noe som tillater en høyere artmangfold. Eng er preget av en relativt uniform habitatstruktur, med få trær eller busker. Denne mangelen på kompleksitet begrenser antallet nisjer tilgjengelige for fuglearter, noe som resulterer i lavere artmangfold.
2. Matoffert: Skoger tilbyr en større mengde og variasjon av matkilder for fugler enn eng. Trær og busker producerer bær, nøtter og frø, som er viktige matkilder for mange fuglearter. Skoger støtter også en større mangfold av insekter og andre virvelløse dyr, som er viktige matkilder for insektspisende fugler. Eng har derimot en begrenset variasjon av matkilder, primært bestående av gress og frø.
3. Redningssteder: Skoger gir en større variasjon av redningssteder for fugler enn eng. Trær gir egnet redningssteder for hullreder som hackspett, meis og nøtteknekere. Busker og tett vegetasjon gir redningssteder for bakkenreder som spurver og jernspurver. Eng tilbyr derimot færre redningsmuligheter.
4. Beskyttelse fra rovdyr: Skoger gir mer beskyttelse fra rovdyr for fugler enn eng. Den tette vegetasjonen og varierte habitatstrukturen i skoger gjør det vanskeligere for rovdyr å lokalisere og fange fugler. Eng tilbyr lite skjul fra rovdyr, noe som gjør fugler mer sårbare for rov.
Oppsummert: Den større habitatkompleksiteten, matofferten, redningsstedene og beskyttelsen fra rovdyr som skoger gir sammenlignet med eng, støtter et høyere mangfold av fuglearter.