Dominant atferd: Hvite løver viser lignende sosiale strukturer og atferd som andre løveflokker, med hanner som etablerer og forsvarer sine territorier og hunner som danner den kjernesosiale enheten. Hanner av hvite løver er kjent for sine territoriale atferder og kan engasjere seg i aggressjon mot andre hanner for å opprettholde dominans.
Jekteatferd: Hvite løver er topprovdyre, med jakt ofte utført i samarbeidende innsats av flokken. De retter seg typisk mot større planteetere, som sebra, gnu og antiloper. Flokkens jaktsuksess avhenger av smyk og lagspill, med hunner som spiller en avgjørende rolle i å skaffe bytte.
Kommunikasjon: Løver bruker en rekke vokaliseringer og kroppsspråk for å kommunisere med hverandre. Røp er en vanlig form for langdistankommunikasjon, ofte brukt for å etablere territorium, tiltrekke partnere eller advare potensielle rovdyre. Løver bruker også luktmerking for å avgrense sitt territorium.
Sosial atferd: Hvite løver lever i sosiale grupper kalt flokker, med en flokk som typisk består av beslektede hunner og deres avkom. Hanner kan være nomader eller bli med i en flokk, hvor de etablerer en hierarkisk struktur gjennom dominansinteraksjoner. Sosiale interaksjoner inne i flokken innebærer pelspleie, lek, og vedlikehold av bånd gjennom regelmessig kontakt og samarbeid.
Paringsatferd: Hanner av hvite løver når typisk seksuell modenhet mellom 2 og 4 års alder, mens hunner kan begynne å parre seg ved 3 eller 4 år gammel. Løver er polygame, med dominante hanner som parer seg med flere hunner innenfor flokken. Paringssesongen er ikke strengt definert og kan variere avhengig av miljøforhold og mattilgjengelighet.
Det er viktig å merke seg at hvite løver, som en fargevariasjon av løvearten, ikke viser noen signifikante forskjeller i atferd sammenlignet med andre løver med ulike pelsfarger. Deres atferd samsvarer med atferden generelt observer i løveflokker, uavhengig av pelsfarge.