Divergerende svingninger kan oppstå når to eller flere arter konkurrerer om lignende ressurser. For eksempel:
- To nært beslektede plantearter kan avvike når det gjelder blomstringstiden for å redusere konkurransen om pollinatorer.
- To dyr arter kan avvike når det gjelder kostholdet eller jaktstrategier for å redusere konkurransen om mat.
Etter hvert som artene blir mer distinkte, kan de oppleve en reduksjon i konkurransepresset. Dette kan tillate dem å utvide sine økologiske nisjer.
- For eksempel kan den ene plantearten utvikle seg for å spesialisere seg i pollinatorer som er aktive om morgenen, mens den andre arten spesialiserer seg på pollinatorer som er aktive i løpet av ettermiddagen.
Denne divergensen kan igjen føre til en reduksjon i ressurskonkurransen. Som et resultat kan de to artene oppleve økt kondisjon. Dette kan skape en positiv tilbakemeldingssløyfe, der divergensen fører til redusert konkurranse, som igjen fører til økt kondisjon, og så videre.
Imidlertid kan divergerende svingninger også snu. Hvis miljøforholdene endres, eller hvis den ene arten får en betydelig fordel i forhold til den andre, kan divergensmønsteret reverseres, og arten kan begynne å konvergere.
- For eksempel, hvis et nytt rovdyr blir introdusert for miljøet, kan begge planteartene utvikle seg for å produsere blomster som er mindre iøynefallende for å unngå predasjon, noe som fører til en konvergens i deres blomstertrekk.
Økologiske divergerende svingninger er et komplekst fenomen som kan påvirkes av forskjellige økologiske og evolusjonære faktorer. Å forstå disse svingningene er viktig for å forstå dynamikken i økologiske samfunn og prosessene med spesiasjon og diversifisering.