1. Lange og spisse nebber: Disse finnes hos fugler som spiser insekter, for eksempel kolibrier og fluesnekker. Det lange, spisse nebbet hjelper fuglen til å nå inn i sprekker og sprekker der insekter gjemmer seg.
2. Korte og sterke nebber: Disse finnes hos fugler som spiser frø og nøtter, for eksempel spurver og kardinaler. Det korte, sterke nebbet hjelper fuglen til å sprekke til å åpne de harde skjellene av frø og nøtter.
3. Flate og brede nebber: Disse finnes i fugler som spiser fisk, for eksempel hegre og pelikaner. Det flate, brede nebbet hjelper fuglen til å fange fisk og øse opp vann.
4. Hooked Nebber: Disse finnes i rovfugler, som ørn og hauk. Det hektede nebbet hjelper fuglen til å rive gjennom kjøttets kjøtt.
5. Crossbills: Dette er nebber som krysses på spissene. De finnes i fugler som spiser furukjegler, for eksempel tverrbakker og papegøyer. Det kryssede nebbet hjelper fuglen med å lirke å åpne skalaene til furuskjegler.
6. Proboscis: Dette er lange, rørlignende nebber som finnes i kolibrier. De hjelper fuglene med å nå blomstens nektar.
7. Spoonbills: Dette er flate, skjeformede nebber som finnes hos fugler som spiser vannboende insekter, for eksempel skjebills og IBI-er. Spoonbillen hjelper fuglen til å skumme overflaten på vannet og fange insekter.
Formen på en fuglebeak er derfor en nøkkelatisering som hjelper fuglen til å overleve i omgivelsene ved å la den få tilgang til sin foretrukne matkilde.