1. vinger :Den mest åpenbare tilpasningen av flaggermus for flyging er deres vinger. Bat Wings er laget av fleksibel hud strukket over langstrakte fingerbein. Denne vingestrukturen lar flaggermus generere løft og skyve for flyging.
2. Forelimbs :Forelimbs av flaggermus, inkludert de langstrakte fingrene og vingemembranene, er modifisert for flyging. Forelimbbenene (humerus, ulna, radius og metacarpals) er langstrakte, noe som gir støtte til vingemembranen.
3. bein og muskler :Batben er lette og sterke, sammensatt av tynt kortikalt bein som omgir hult interiør, og bidrar til deres evne til å fly effektivt. Flaggermus har kraftige flygemuskler, inkludert Pectoralis major og Latissimus dorsi, som hjelper dem å generere nødvendig løft og strøm for flyging.
4. Hindlimbs :Hindlimbs av flaggermus er modifisert for støtte og manøvrering under flyging. De består vanligvis av langstrakte føtter og klør som flaggermus bruker for å henge opp ned, roosting og klatre.
5. Interfemoral Membrane :Noen flaggermusarter har en ekstra vingemembran som kalles grensemembranen. Denne membranen strekker seg mellom bakbenene og halen og hjelper til med å øke løftet og kontrollen under flyging.
6. patagium :Flaggermus har også en struktur som kalles patagium, som er en forlengelse av hud som forbinder forskjellige deler av kroppen, inkludert forfalsene, bakbenene og halen. Patagium er med på å gi ekstra overflate for flyging.
7. halemembran :Mange flaggermus har en halemembran, også kjent som Uropatagium, som strekker seg til halespissen. Halemembranen tilfører stabilitet og manøvrerbarhet under flyging og kan brukes til å styre og snu.
8. ører og ekkolokasjon :Selv om det ikke direkte er en flyratisering, er flysekretærenes eksepsjonelle hørsel og ekkolokasjonsevner avgjørende for navigasjon, jakt og å unngå hindringer under flyturen.
9. Metabolic Rate :Flaggermus har høye metabolske hastigheter, noe som gjør dem i stand til å generere energien som kreves for vedvarende flyging.
10. dvale og torpor :Noen flaggermusarter bruker tilpasninger som dvalemodus eller torpor (dyp søvn med redusert metabolisme) for å spare energi når de ikke flyr eller i perioder med knapphet.
11. Kardiovaskulært system :Flaggermus har effektive kardiovaskulære systemer som støtter de høye energikravene til flyging. Hjertene deres kan pumpe blod raskt, og sikre en konstant tilførsel av oksygen til flygemuskler.
12. lunger og luftveisystem :Åndedrettssystemet til flaggermus er tilpasset effektivt oksygenopptak og levering under flyging. Flaggermus har store lunger og komplekse luftveier, slik at de kan absorbere og bruke oksygen effektivt.