1. Hektet nebb: Denne typen nebb er buet nedover og har et skarpt punkt, noe som gjør det ideelt for å rive og fange byttedyr. Det finnes ofte i rovfugler som ørn, hauker og falker.
2. Rett og spiss nebb: Et rett og spiss nebb sees ofte hos insektspisende fugler som kolibrier, solfugler og fluesnekkerere. Det muliggjør presis plukking og fangst av insekter i luften eller fra overflater.
3. Lang og tynn nebb: Lange og tynne nebber er karakteristiske for sonderende fugler som nektar-fôrende kolibrier, blomsterpekere og noen vadere. De hjelper til med å nå dypt inn i blomster eller sprekker for å trekke ut nektar og insekter.
4. Bredt og flatt nebb: Brede og flate nebber sees ofte i vannfugler som ender, gjess og svaner. De bruker nebbene sine for å filtrere fôret på vannplanter, små virvelløse dyr og alger fra vannets overflate.
5. Kort og konisk nebb: Et kort og konisk nebb, ofte med et sterkt spiss, finnes i frø-spisende fugler som finker, spurv og kardinaler. Det hjelper med å sprekke og avskallende frø.
6. Serrated Beak: Noen fuglearter, som toucans, har serraterte kanter på nebbene. Disse serrasjonene hjelper dem å gripe og rive frukt, nøtter og andre matvarer.
7. Skjeformet nebb: Skjeformede nebber er tilpasset spesialisert fôringsatferd. For eksempel bruker den skje-fakturerte sandpiperen sin skjeformet nebb for å sile gjennom gjørme og vann for å finne små krepsdyr og insekter.
8. Crossbill Beak: Crossbills har unikt krysset mandibler som hjelper til med å trekke ut frø fra furuskjegler. Nebbene deres er spesialdesignet for dette formålet, slik at de får tilgang til de skjulte frøene effektivt.
Totalt sett korrelerer formen på en fuglebak direkte med fôringsatferden og økologiske nisjene. Hver nebbform har utviklet seg over tid for å passe til de spesifikke kostholdskravene og fôringsstrategiene til forskjellige fuglearter.