Vandringsduen var en gang riklig i Nord-Amerika, med flokker på milliarder. Urfolk hadde flere metoder for å jakte disse duene, inkludert bruk av nester, feller og buer og piler.
Nester:
Urfolk brukte ofte store nester for å fange vandringsduer. Disse nestene ble laget av plantesfibre eller dyrehud og var typisk hengt mellom to trær eller stenger. Nestene ble plassert i områder der duene var kjent for å fly, og urfolket ventet på at fuglene ble forvirret i nøstet. Når fuglene var fanget, kunne de lett drepes og samles.
Feller:
Urfolk brukte også feller for å fange vandringsduer. Disse fellene var typisk laget av tre eller stein, og de ble agtet med mat som mais eller bær. Duene gikk inn i fellen for å søke mat, og så var de ute av stand til å rømme.
Buer og piler:
Urfolk brukte også buer og piler for å jakte vandringsduer. Pilene var typisk spisset med steinspisser, og urfolket skjøt fuglene da de flew forbi.
Urfolk brukte også andre metoder for å jakte vandringsduer, som bruk av lokker og kallfugler. Disse metodene var effektive for å fange store mengder fugler, som ga mat og andre ressurser til urfolkssamfunnene.