Fysiske egenskaper
Loriketter er små til middels store fugler som vokser fra 15 til 38 cm i lengde, avhengig av art. De er svelte, lettveiende fugler som veier fra mindre enn 28 gram opp til 280 gram. Halene deres er ofte lange og spisse, mens lorier har kortere, mer avrundede haler. Loriketter er hovedsakelig grønne med flekker i rødt og gult. Lorier er hovedsakelig røde med grønne, gule og lilla flekker.
Habitat
Loriketter lever i skogområter i Australia og på øyer i Sør-Stillehavet. De redder høyt i trærne og tilpasser seg både kalde og varme værforhold. Noen arter finnes i lavlands- og fjellområder samt i mangrovesvamper. Loriketter beveger seg flink i trær, de går vippent på fire-tåede føtter langs kvister og henger ofte nede fra dem for å nå mat.
Føde
I motsetning til de fleste duearter som er spesialisert på å spise frø, korn og nøtter, foretrekker loriketter en mer delikat kost. Nebbene deres er ikke like kraftige som hos andre duer, men de trenger heller ikke å være det, siden de bare må knuse blomster. Tungene til loriketter er borstete og kan spennes ut for å «moppe» opp nektar inni blomster. De kan også samle pollen til små klumper for å gjøre det enklere å spise.
Oppdrett
Loriketter, som de fleste duer, danner par for livet ved oppdrett, og parrer seg med samme partner hvert sesong. De bygger rede i trehull høyt over bakken og kledder dem med forråtnede trebiter. Oppdrettssesongen varierer etter region og art, men i varmere områder kan fuglene oppdrette hele året. Hennen legger to egg om gangen og er den eneste som ruger dem. Hannen rover sammen med hunnen og mater henne mens hun passer på eggene. Når eggene klekker, mater begge foreldre ungene, og etter seks til syv uker kan de unge fuglene fly og forlate reda.