Nymfeparakitt er kanskje best kjent som små, fargerike kjæledyr, men store bestander finnes i vildmarken. Nymfeparakitt lever ikke i regnskoger; innfødt i Australia, foretrekker nymfeparakitt åpne områder. Fuglene er svært sosiale og lever i store familiegrupper, en egenskap som gjør dem gode som følgefugler. Sosial stell i vildmarken betyr at kjælefugler nyter å bli stryket av sine eiere.
Beskrivelse
Nymfeparakitt er små fugler som vokser til ca. 28 cm i lengde og ca. 85 gram i vekt. De er slanke fugler og er hovedsakelig grå i fargen. Hannene har et fargerikt gult ansikt med oransje kinnmerker, en toppfjer og hvite skuldreflekker på hver vinge. Undersiden av halen er mørkere grå enn kroppen; den er nesten svart, liksom beina. Hunnene har lignende fargelegging men er fargeløsere. Den grå ryggen er et forsvar mot rovfugler som finner det vanskelig å oppdage nymfeparakitt i skyggeforhold.
Habitat og utbredelse
Nymfeparakitt reiser i store flokker og foretrekker de åpne, tørre gressmarkene i Australias indre. De finnes ikke i tette regnskoghabitater. Fuglen lever i tyndere skogområder på kanten av tette skoger, ofte nær vannkilder. Fuglets utbredelse strekker seg til sør, nord og vest av indre landet mot kystregionene. Bestander i sør-Australia er trekkende på grunn av mer varierende værforhold, og store flokker på 100 til 1000 fugler beveger seg i forutsigbare mønstre.
Kost og rovdyre
Nymfeparakitt finner mesteparten av sin mat på bakken og har føtter som er egnet for å gå påflate overflater. Mesteparten av fuglets kosthold består av tørr frø med frukt, bær, plantestoff og en liten mengde insekter som utgjør resten. Fuglene er også kjent som skadedyr fordi de spiser korn fra avlinger. Rovfugler er hovedrovdyret for nymfeparakitt, ofte tar dem i flykt. Bortsett fra fargelegging er det eneste forsvar fuglen har et sterkt bitt som kan gjøre vesentlig skade.
Livssyklus
Innenfor de store flokkene danner nymfeparakitt parbindinger for parring, som skjer i de regnrigste sesongene. Parret vil hevde et reir, ofte i en død trehule ca. 1,8 meter over bakken. Hunnene legger mellom fire og syv egg hver sesong. Begge foreldre turer om å rukle eggene, som tar 17 til 23 dager. Når eggene klakker, hjelper begge foreldre med å mate ungene til de flyver ut etter tre til fem uker. I vildmarken lever fuglene 10 til 14 år. Den eldste fangstfuglen var 36 år gammel da den døde.