Kjennetegn på hunner av saffranstillits

Både atferd og fjærkjørtel hjelper til å skille kjønn hos saffranstillits (Sicalis flaveola). Teknisk sett er det en piranga (tanager), ikke en stillits. Opprinnelig fra Sør-Amerika (tre populasjoner: Colombia/Venezuela, Brasil/Argentina, Ecuador/Peru). Introdukert til Hawaii, Jamaica, andre steder som kampefugler.

Fargemerker

Hann: intense gult/lysgrønt med oransje krone. Hun: ligner hann, men litt mindre og dullere. Undersiden blekere. En underart (S. f. pelzelni) har hunner med brune toner og tunge bryststriper. Begge kjønn har to-tonet nebb: svart øverst, lys nederst.

Atferd

Redelokasjon avgjørende: par søker trehull eller bruker forlatt rede (f.eks. rødovnsbakere). Hann synger sød, repetitiv sang i paringsperioden, forsvarer territoriet hardt. Hun rugger alene 12–18 dager; hann vokter i nærheten. Begge mater ungene. Unger ligner hunner først. Flyver ut etter 14–17 dager, første rugging etter 1–1,5 år, da kjønn kan bestemmes på fjærkjørtel.

Aldring

Fargen intensivere med alderen, noe som gjør bestemmelse vanskeligere. En gammel hun kan være fargerikere enn en ung hann etter første rugging.

Vernestatus

Uten nøyaktig bestandsoversikt, men stabil og riklig i sitt område. Birdlife International: «Least Concern».