Innføringen av europeiske sterner (Sturnus vulgaris) til Amerika er en fascinerende casestudie av en uventet økologisk suksess. Spredningen og dominansen av denne ikke-hjemmehørende arten kan tilskrives en kombinasjon av faktorer, inkludert bevisst menneskelig innføring, tilpasningsevne og økologisk nisjeokkupasjon. Her er hvordan europeiske sterner ble en av de mest vanlige fuglene i Amerika:
1. Bevisst innføring:
- I slutten av 1800-tallet søkte Eugene Schieffelin, en Shakespeare-entusiast fra New York City, å innføre hver fugl nevnt i William Shakespeares verk til Nord-Amerika.
- Ved å tro at sterner var referert til i Shakespeares skuespill, importerte og slapp Schieffelin 60 sterner i Central Park i New York i 1890.
- Denne første utsettinga markerte starten på europeiske sterners etablering i USA.
2. Tilpasningsevne og ressursrikdom:
- Europeiske sterner er svært tilpasningsdyktige fugler som trives i ulike habitater.
- De er opportunistiske allspiserere, som spiser en bred rekke fødekilder, inkludert insekter, frø, frukt og menneskelig avfall.
- Sterner er også hulerreirere, som bruker trehull, takkant på bygninger, og til og med hull i biler til å bygge reir. Dette lot dem finne egnete reirplasser både på landet og i byer.
3. Økologisk nisjeokkupasjon:
- Europeiske sterner fant en ledig økologisk nisje i Nord-Amerika, og fylte rollen som mediumstore, hule-reirende fugler som søker føde på bakken.
- De møtte begrenset konkurranse fra heimiske arter og multipliserte raskt, og utnytte denne ubesatte økologiske nisjen.
4. Rask bestandsvekst:
- Sterner har en høy reproduksjonsrate, og producerer flere kull per år.
- Hvert kull kan bestå av 4 til 6 egg, og klekningene har en høy overlevelsesrate.
- Deres evne til rask reproduksjon videreførte deres bestandsutbredelse.
5. Mangel på naturlige rovfugler:
- Europeiske sterner møtte ikke betydelig predasjon i sitt innførte miljø, da mange heimiske rovdyr enten var fraværende eller ikke kunne tilpasse seg deres spesifikke vaner og atferd.
- Fraværet av naturlige fiender lot bestandsene vokse uhindret.
6. Menneskelig bistand:
- Menneskelig aktivitet hjalp uavhengig sternenes spredning.
- Utvikling av gårdsbruk, byer og andre menneskelig endrede landskap skapte nye habitater egnet for sterner.
- I tillegg støttet tilgjengeligheten av kunstige fødekilder, som fuglematstasjoner og søppelplasser, deres bestandsvekst videre.
Som følge av disse faktorene multipliserte europeiske sterner raskt og spredte seg over Nord-Amerika. De beboer nå et bredt spekter av habitater, fra åpne marker og skoger til byområder. Deres suksess som en innført art understreker deres tilpasningsevne og kompleksiteten i økologiske samspill.