1. Fangst :Dette innebærer å sette opp feller eller snarer designet for å fange dyr uten å forårsake skade. Feller kan lokkes med mat eller lokker og brukes ofte til levende fangst, slik at dyret kan slippes ut etter å ha blitt studert eller merket.
2. Kjemisk immobilisering :Denne metoden innebærer bruk av medikamenter eller beroligende midler for å berolige dyr midlertidig. Dyrefagfolk bruker spesialisert utstyr som dartpistoler eller blåserør for å levere stoffene, noe som kan være effektivt for å fange dyr som er vanskelige å nærme seg eller farlige.
3. Nettverk :Garn brukes noen ganger til å fange fugler eller andre små dyr. Disse nettene kan holdes i hånden eller festes til stolper eller feller, og dyrene fanges forsiktig uten å forårsake skade.
4. Jakt :I visse tilfeller kan jakt brukes til å fange ville dyr, spesielt for forvaltningsformål eller for å skaffe bestemte kroppsdeler eller vev. Jakt innebærer vanligvis bruk av skytevåpen eller pil og bue, men spesifikke forskrifter og tillatelser kreves for å sikre ansvarlig og etisk jaktpraksis.
5. Direkteopptak :I noen situasjoner kan dyr bli fanget ved å nærme seg dem direkte og bruke teknikker som håndfangst, boksing eller grappling. Denne tilnærmingen krever erfaring og spesialiserte ferdigheter for å trygt og effektivt fange dyr uten å forårsake skade.
Det er viktig å merke seg at fangst av ville dyr kun skal gjøres av opplærte fagfolk og i samsvar med lokale forskrifter og retningslinjer for dyrevelferd. Velvære og sikkerhet til både dyrene og de involverte er avgjørende i enhver fangstsituasjon.