1. Migrasjon: Mange tundra dyr vandrer til varmere regioner om vinteren når maten er knapp. Dette inkluderer Caribou, Arctic Foxes, Snowy Owls og noen gjess.
2. Dvale: Andre dyr, for eksempel arktiske bakkekorn og lemminger, kommer inn i en tilstand av dvalemodus i vinterhalvåret. Dette lar dem spare energi og overleve på sine lagrede fettreserver.
3. Spesiell kosthold: Tundra dyr har utviklet seg til å spise mat som er lett tilgjengelig i det kalde klimaet.
* planteetere:
* Caribou og Muskoxen beiter på lav, moser og gress som vokser i tundraen.
* Lemmings spiser gress, røtter og skudd.
* Arktiske harer spiser pileskudd, knopper og bark.
* rovdyr:
* Arktiske rever, ulver og isbjørner jakter etter byttedyr som lemmings, karibou og seler.
* Snowy Owls bytter på gnagere og lemminger.
4. Matlagring: Noen dyr, som arktiske rever, hurtigbuffermat til senere bruk. De begraver mat i snøen eller bakken og vender tilbake til den når det er nødvendig.
5. Tykk pels og spekk: Tundra dyr har tykk pels eller spekk for å isolere seg mot kulden. Dette gjør at de kan holde seg varme mens de jakter og fôrer etter mat.
6. Keen sanser: Dyr som ulver og rever har utmerkede sanser for lukt og hørsel, noe som hjelper dem å finne byttedyr i den enorme og ofte snødekte tundraen.
7. Tilpasningsdyktige dietter: Noen dyr har tilpasningsdyktige dietter, noe som betyr at de kan spise en rekke matvarer avhengig av tilgjengelighet. For eksempel kan arktiske rever rense for vogn, jakte på små pattedyr eller spise bær.
8. Jaktteknikker: Tundra dyr har utviklet spesialiserte jaktteknikker for å overleve i det tøffe miljøet. For eksempel bruker isbjørner sine kraftige klør og tenner for å fange seler, mens snødekte ugler bruker sine skarpe taloner for å ta gnagere.
Totalt sett har tundra -dyr utviklet en rekke strategier for å finne mat i det kalde og utfordrende tundra -miljøet. Deres tilpasninger demonstrerer det utrolige mangfoldet og spenningen i livet på jorden.