- Klima :Temperatur, nedbør, fuktighet og sollys påvirker alle et dyrs evne til å overleve. For eksempel er isbjørn (Ursus maritimus) tilpasset kalde, iskalde miljøer, mens ørkendyr som kameler (Camelus dromedarius) kan tåle ekstrem varme og spare vann.
- Habitatstruktur :De fysiske egenskapene til et miljø, som tilstedeværelsen av trær, vannforekomster, grotter og vegetasjon, kan bestemme egnetheten til et habitat for en bestemt art. For eksempel krever trelevende dyr som ekorn (Sciurus spp.) en overflod av trær for ly og søking, mens gressmarksarter som hornantiloper (Antilocapra americana) trives i åpne områder.
- Mattilgjengelighet :Fordelingen og overflod av matkilder påvirker i betydelig grad hvor dyrene velger å leve. Planteetere har en tendens til å bo i områder med frodig vegetasjon, mens rovdyr ofte bor i nærheten av byttedyrkonsentrasjoner. For eksempel finnes grizzlybjørner (Ursus arctos horribilis) i områder med rikelig lakseløp, og løver (Panthera leo) bor på savanner og gressletter som er fulle av planteetere.
- Vannressurser :Tilgang til vann er viktig for de fleste dyr, spesielt i tørre omgivelser. Mange arter, inkludert elefanter (Loxodonta spp.), er avhengige av vannkilder som elver, innsjøer eller vannhull for å overleve.
- Predasjon og konkurranse :Tilstedeværelsen av rovdyr og konkurrenter kan forme et dyrs habitatvalg. Dyr kan velge habitater som gir beskyttelse mot rovdyr eller reduserer konkurransen om ressursene. For eksempel hekker enkelte fuglearter i høye trær for å unngå bakkebaserte rovdyr, mens noen antilopearter lever i flokker for kollektivt forsvar mot rovdyr.
Økologiske interaksjoner:
- Symbiotiske forhold :Mutualistiske interaksjoner, som pollinering av insekter eller frøspredning av dyr, kan påvirke habitatvalg. For eksempel er mange planter avhengige av spesifikke pollinatorer, som bier eller sommerfugler, for reproduksjon, noe som fører til samtidig forekomst mellom plante- og pollinatorarter.
- Predator-Prey Dynamics :Utbredelsen av rovdyr og byttedyr er intrikat knyttet sammen. Rovdyr følger ofte byttedyrets utbredelse, mens byttedyrarter tilpasser habitatvalgene sine basert på tilstedeværelse eller fravær av rovdyr. For eksempel kan gaseller (Gazella spp.) bo i områder med lav rovdyrtetthet eller bruke strategier som å gruppere seg for sikkerhet i rovdyrrike miljøer.
- Konkurranse og nisjepartisjonering :Konkurranse mellom arter om begrensede ressurser kan påvirke habitatpreferanser. For å redusere konkurransen kan noen arter spesialisere seg i spesifikke habitater eller ta i bruk forskjellige nisjer innenfor samme habitat. Dette fenomenet, kjent som nisjepartisjonering, kan tillate flere arter å sameksistere i samme område.
- Distribusjon av sykdommer og parasitter :Tilstedeværelsen av visse sykdommer eller parasitter kan begrense et dyrs habitatområde. For eksempel begrenser noen myggbårne sykdommer, som malaria, menneskelige populasjoner i berørte områder.
Historiske faktorer:
- Evolusjon og tilpasning :Over tid utvikler dyr tilpasninger som gjør dem i stand til å trives i spesifikke miljøer. Disse tilpasningene, som kamuflasje, spesialiserte dietter eller fysiologiske egenskaper, påvirker hvor et dyr kan leve med hell.
- Migrering og spredning :Dyr viser migrasjonsmønstre eller sprer seg til nye områder på jakt etter bedre forhold, ressurser eller venner. Disse bevegelsene kan føre til kolonisering av nye habitater og utvidelse av arter.
- Historiske hendelser og klimaendringer :Tidligere geologiske og klimatiske hendelser, som kontinentaldrift, vulkanutbrudd eller endringer i havnivået, har formet utbredelsen av habitater og påvirket hvor dyr lever. På samme måte forårsaker pågående klimaendringer habitatforskyvninger og rekkeviddeutvidelser eller sammentrekninger for mange arter.
Menneskelige aktiviteter:
- Endring og ødeleggelse av habitat :Menneskelige aktiviteter, som urbanisering, avskoging, landbruk og forurensning, kan drastisk endre eller ødelegge dyrehabitater. Dette kan tvinge arter til å tilpasse seg, flytte eller møte bestandsnedgang og til og med utryddelse.
- Jakt og utnyttelse :Overjakt og ulovlig handel med dyreliv kan påvirke dyrepopulasjoner og deres utbredelse betydelig. Noen arter kan bli lokalt utryddet eller begrenset til beskyttede områder på grunn av for høyt jaktpress.
- Introduksjon av invasive arter :Innføring av ikke-innfødte arter kan forstyrre økosystemer og true innfødte arter gjennom konkurranse, predasjon eller sykdomsoverføring. Dette kan ha gjennomgripende effekter på hele habitatet og dets dyresamfunn.
Å forstå faktorene som bestemmer hvor dyr lever gir verdifull innsikt i artsfordelinger, bevaringsarbeid og de intrikate relasjonene mellom organismer og deres miljøer.