Det er vanskelig å si definitivt hvilken gruppe har de «mest komplekse» dyrene, da kompleksitet kan måles på mange ulike måter. Her er en oversikt over hvorfor:
Kompleksitet kan defineres på ulike måter: Man kan vurdere ting som:
Anatomisk kompleksitet: Antall organer, organsystemer, og deres sofistikasjon.
Atferdsmessig kompleksitet: Sosiale strukturer, kommunikasjonsmetoder, verktøybruk, problemløsningsevner.
Fysiologisk kompleksitet: Metaboliske prosesser, immunsystem, nervesystem, osv.
Genetisk kompleksitet: Antall gener, genregulering, og generell genetisk informasjon.
Ulike grupper utmerker seg i ulike aspekter:
Vertebrer: Kjent for komplekse nervesystemer, utvidede organsystemer, og mangfoldige atferdsrepertoarer.
Kefalopoder (blekkespurt, blæksprut): Besitter bemerkelsesverdig intelligens, problemløsningsevner, og et komplekst nervesystem med en stor hjerne.
Sosiale insekter (maurer, bier): Viser komplekse sosiale strukturer, kommunikasjonssystemer, og bemerkelsesverdige prestasjoner av kollektiv intelligens.
Planter: Mens de ikke er dyr, viser de komplekse biokemiske baner, innviklede respons på miljøstimuli, og svært spesialiserte tilpasninger.
Konklusjon
I stedet for å fokusere på en enkelt gruppe som den mest komplekse, er det mer nøyaktig å erkjenne at kompleksitet er et spekter over hele livets tre. Hver gruppe har utviklet sin egen unike sett med tilpasninger og kompleksiteter for å trives i sitt spesifikke miljø.