For å overleve den harde tundraen har dyr utviklet tilpasninger for å tåle ekstrem kulde, begrenset mat og et sårbart økosystem:
1. Tykk pels eller fjær: Fjellrev, isbjørn og snøugle har tykk isolering. Fjellriper har tette fjær.
2. Sesongmessige fargeendringer: Fjellrev og harer skifter fra brun om sommeren til hvit om vinteren for kamouflasje.
3. Kroppsstørrelse: Kompakte kroppar minimerer varmetap og sparer energi.
4. Hibernasjon og torpor: Jordhager hibernerer; noen fugler går i torpor for å senke kroppstemperatur og stoffskifte.
5. Kamouflasje: Fargelegging blander seg med miljøet for å unngå rovdyre.
6. Sesongmessig trekking: Noen dyr vandre sørover om vinteren for å finne bedre forhold.
7. Isolasjon: Isbjørner har tykt fettlag og tett pels med hull hår.
8. Spesialiserte føtter: Rein og moskus har brede kløver for mykt underlag og is.
9. Spesialiserte diett: Mange er avhengige av lav og mose; isbjørner er kjøttetere.
10. Sosiale strukturer: Moskus danner flokker for beskyttelse og varme.