1. Voksaktige blader:Bartrær har nållignende eller skjelllignende blader dekket med en voksaktig kutikula. Dette voksaktige belegget bidrar til å redusere vanntap gjennom transpirasjon, og sparer dyrebart vann i tørre omgivelser.
2. Sunken Stomata:Stomata, bittesmå porer på bladene, er avgjørende for gassutveksling. Hos bartrær er stomata senket ned i små kammer under bladets overflate. Dette arrangementet regulerer vanndamptap og forhindrer for stort vanntap under tørre perioder.
3. Tykk bark:Bartrær utvikler tykk bark, som fungerer som et beskyttende lag. Barken er ofte sammensatt av dødt vev som fungerer som en isolerende barriere, som skjermer treet mot temperatursvingninger og reduserer vannfordampning fra indre vev.
4. Dype røtter:Bartrær har omfattende rotsystemer som når dypt ned i jorda, noe som gir tilgang til vannkilder og næringsstoffer som ligger lenger ned i jorden, hvor fuktighet er lettere tilgjengelig.
5. Tørketoleranse:Mange bartrær viser tørketoleransemekanismer som lar dem tåle perioder med vannmangel. Disse mekanismene kan inkludere evnen til å lagre vann i vev og bremse metabolske prosesser under tørre forhold.
6. Tørke-løvfellende arter:Noen bartrearter, som skallet sypress (Taxodium distichum) og damfuru (Pinus serotina), er tørkeløvfellende. De kaster bladene i ekstremt tørre perioder for å minimere vanntap og spare energi til forholdene blir bedre.
7. Branntilpasning:Enkelte bartrær som fjellfuru (Pinus contorta) og gigantisk sequoia (Sequoiadendron giganteum) har utviklet egenskaper som hjelper dem å overleve skogbranner. De kan produsere tykk bark som er motstandsdyktig mot brennende, serotinøse kjegler som krever varmen fra en brann for å frigjøre frøene, og evnen til å regenerere etter brannforstyrrelser.
8. Frøhvile:Bartrær produserer frø som ofte har et beskyttende frøskal og kan forbli i dvale i lengre perioder. Denne dvalen gjør at frøene tåler tørre forhold og spirer kun når gunstige fuktighetsforhold oppstår.
Disse tilpasningene til sammen gjør at bartrær ikke bare kan overleve, men også trives i tørre habitater der vanntilgjengelighet er en begrensende faktor. Deres motstandskraft mot tørre miljøer gjør dem til verdifulle komponenter i økosystemer og avgjørende aktører for å opprettholde biologisk mangfold i tørre områder.