1. Kamoflasje: Trekenguruer har brun eller grå pels som går i ett med barken på trærne de bor i. Denne fargen lar dem kamuflere seg fra rovdyr.
2. Sterke lemmer og grepshale: Trekenguruer har sterke forlemmer og en gripende hale, som de bruker til å klatre og manøvrere gjennom trærne. Bakbena deres er kortere og mer robuste til å hoppe og hoppe.
3. Skarpe klør: Trekenguruer har skarpe klør som hjelper dem å gripe barken på trær og opprettholde stabiliteten mens de klatrer.
4. Løvdiett: Trekenguruer lever hovedsakelig av blader, som er rikelig i skoghabitatet deres. De har spesialiserte tenner som lar dem bryte ned tøft plantemateriale.
5. Nattlig atferd: Mange arter av trekenguruer er nattaktive, noe som betyr at de er aktive om natten for å unngå rovdyr og dra nytte av de lavere temperaturene.
6. Solitær natur: Trekenguruer lever generelt ensomme liv, bortsett fra avlsformål. Dette bidrar til å redusere konkurransen om mat og ressurser.
7. Foreldreomsorg: Kvinnelige trekenguruer føder en enkelt joey, som de bærer i posen til den er utviklet nok til å våge seg ut. De gir foreldreomsorg og beskyttelse til deres avkom.
8. Begrensede rovdyr: Trekenguruer har relativt få naturlige rovdyr, som slanger og rovfugler. Deres arboreale livsstil og kamuflerte utseende gir beskyttelse mot bakkebaserte rovdyr.
9. Tilpasning til mikroklima: Trekenguruer kan tilpasse seg forskjellige mikroklimaer i deres habitater. Noen arter finnes i lavlandsregnskoger, mens andre trives i montane eller subalpine skoger.
Disse overlevelsesstrategiene har gjort det mulig for trekenguruer å trives i regnskogens økosystemer og fylle spesialiserte økologiske nisjer som trelevende planteetere. Imidlertid er de fortsatt sårbare for tap av habitat og andre trusler, noe som gjør deres bevaring avgjørende for å opprettholde helsen og det biologiske mangfoldet til regnskogens økosystemer.