Dværgvaksen hos nøkkelhjort skyldes primært en kombinasjon av genetiske og miljømessige faktorer:
1. Øy-dværgvaksen: Nøkkelhjort viser insulær dværgvaksen, et fenomene som er vanlig hos arter som tilpasser og utvikler seg i isolerte øyøkosystemer. Begrensede ressurser og redusert konkurranse på øyer fremmer overlevelsen av mindre individer, noe som fører til utviklingen av en mindre kroppsstørrelse.
2. Ressursbegrensning: Den begrensede tilgjengeligheten av ressurser på små øyer stiller et premie på effektiv energibruk. Mindre kroppsstørrelse reduserer metaboliske krav og tillater hjort å overleve med færre ressurser.
3. Genetikk og innavl: Den lille populasjonsstørrelsen hos nøkkelhjort øker sannsynligheten for innavl, noe som fører til uttrykk av respektive gener som bidrar til dværgvaksen.
4. Konkurransereduksjon: Den reduserte konkurranse om ressurser på små øyer, kombinert med mangel på rovdyre, tillater nøkkelhjort å spesialisere seg på mindre nisjer og tilpasse seg de tilgjengelige plantressursene.
Andre teorier inkluderer rovdyreunngåelse, seksuell seleksjon, klima-tilpasning, og grunnlegger-effekt og genetisk drift. Flere faktorer har sannsynligvis bidratt til utviklingen av dværgvaksen hos nøkkelhjort, og videre forskning er nødvendig for å fullt ut forstå det komplekse spillet mellom genetikk og miljømessige innflytelser.