1. Fôring: Hemmespett er altetende og lever først og fremst på insekter, larver og andre virvelløse dyr som finnes i trær. De bruker sine sterke, meisellignende regninger for å hakke og lirke inn i barken og sprekker av trær for å avsløre skjulte insekter.
2. Gravere reirhulrom: Hemmespett er kjent for sin dyktighet til å grave ut reirhulrom i trær. Både mannlige og kvinnelige hakkespetter deltar i denne oppgaven. De bruker sine kraftige regninger for å spikke bort ved treverket, og skaper perfekt runde eller ovale hull som vil tjene som hekkeplasser.
3. Tromming: Woodpeckers er berømt for sin særegne trommesyke. De bruker denne rytmiske pikkingatferden for å kommunisere med andre hakkespetter, etablere territorium og tiltrekke kamerater. Ulike arter har unike trommemønstre og rytmer.
4. Ringer: I tillegg til trommeslag, vokaliserer også hakkespetter for å kommunisere. De har forskjellige samtaler og vokaliseringer som formidler forskjellige meldinger, for eksempel parringssamtaler, alarmanrop og kontaktanrop for å holde kontakten med kameratene eller avkommet.
5. Forsvarende territorium: Hemmespett er territorielle fugler og forsvarer voldsomt sine territorier mot inntrengere. De kan delta i aggressive skjermer, og jage bort andre fugler som kommer for nær reirene eller fôringsplassen.
6. Feeding Young: Når et par hakkespetter med hell har gravd ut et reirhulrom og lagt egg, tar de svinger med å rugle eggene. Når eggene klekkes, jobber begge foreldrene sammen for å mate og ta vare på nestlingene, og bringer dem insekter og gjenoppretter maten.
7. Roosting: Om natten roost ved hull i hulrom eller hull i trær for å søke ly og beskyttelse mot elementene. De kan også hente kommunalt med andre hakkespetter i kaldere måneder for varme.
Disse forskjellige aktivitetene bidrar samlet til hverdagen og overlevelsen av hakkespett, slik at de kan heve sine unge, finne mat og opprettholde sine territorier i skoghabitatene.