Bisonflokkene på De store sletter ble utrotet av en kombinasjon av faktorer, men den mest betydningsfulle var jakt av bosettere og den amerikanske regjeringen.
Her er en oppdeling:
Kommersiell jakt: I midten av 1800-tallet drev etterspørselen etter bisonskinn og tunger en massiv kommersiell jaktnæring. Jegere, ofte ved hjelp av avansert våpen som repeterende rifler, slaktet millioner av bison for profitt.
Regjeringspolitikk: Den amerikanske regjeringen oppmuntrerte aktivt bisonjakt, iboende ved å gi insentiver for å drepe dem. Målet var å eliminere en matkilde og ressurs for urfolksstammer, noe som gjorde det enklere å tvinge dem inn i reservater.
Jernbaneutbygging: Bygging av jernbaner over De store sletter åpnet regionen for enklere tilgang for jegere og ga en måte å transportere skinn og kjøtt på.
Sykdom: Selv om ikke den primære faktoren, bidro sykdom – spesielt fra storfe – til nedgangen i bisonsbestanden.
Konsekvensen var forherligende. Bisonflokker, som en gang tellet millioner, ble redusert til noen tusen ved slutten av 19. århundre. Dette hadde en dyp innvirkning på økologien til De store sletter og livet til urfolksstammer som var avhengige av bison for mat, bolig, og klær.