Utrykket «Christ was born for Aye» bruker en arkaisk stavemåte av ordet «ay», som betyr «for alltid» eller «evighet». I eldre engelsk, var «aye» vanlig for å uttrykke evig tid, mye som vi kan si «forever» i dag.
Når det settes i navnetidens kontekst, antyder linjen at Kristi fødsel var for evig liv – et varig, tidsløst formål snarere enn et flyktig øyeblikk. Det reflekterer en eldre poetisk tradisjon der språket bar en mer feirig, liturgisk vægt.
Så snarere enn å være en causal bekreftelse, tjener «aye» her som en påminnelse om permanens: Kristus ble født for evigheten.