Fysiske forskjeller:
* vinger: Flaggermus er de eneste pattedyrene som virkelig kan fly, takket være deres modifiserte forfelmbs som danner vinger. Mennesker har armer og hender for å manipulere gjenstander og gå oppreist.
* echolocation: Flaggermus bruker echolocation for å navigere og jakte i mørket. De avgir høyfrekvente lyder og lytter etter ekkoene som spretter av objekter. Mennesker er avhengige av syn og lukt for navigasjon.
* størrelse: De fleste flaggermus er relativt små, med vingespenn fra noen centimeter til over fem fot. Mennesker er mye større, med en gjennomsnittlig høyde på rundt 5'4 "for kvinner og 5'9" for menn.
* tenner: Flaggermus har spesialiserte tenner for kostholdet sitt, som kan være insektiverende, nøysomme eller kjøttetende. Mennesker har et mer generalisert sett med tenner for altetende dietter.
* Sosial oppførsel: Flaggermus er svært sosiale dyr, og lever ofte i store kolonier. Mennesker er sosiale skapninger, men med mer komplekse sosiale strukturer og hierarkier.
Fysiologiske forskjeller:
* Metabolisme: Flaggermus har en høyere metabolsk hastighet enn mennesker, noe som hjelper dem å opprettholde kroppstemperaturen under flyging.
* søvnmønstre: Flaggermus er nattlige dyr, noe som betyr at de er aktive om natten og sover om dagen. Mennesker er daglige, aktive om dagen og sover om natten.
* levetid: Flaggermus har en mye kortere levetid enn mennesker, med de fleste arter som lever i 10-20 år. Mennesker kan leve i over 80 år.
Andre forskjeller:
* habitat: Flaggermus kan finnes over hele verden, bortsett fra i ekstremt kalde regioner. Mennesker bor i et bredt spekter av miljøer, fra tropiske jungler til arktiske tundras.
* Kosthold: Flaggermus har et variert kosthold, avhengig av arten, fra insekter til frukt til små virveldyr. Mennesker er altetende og bruker et bredt spekter av matvarer.
Dette er bare noen av de mange forskjellene mellom flaggermus og mennesker. Mens vi deler noen grunnleggende likheter som pattedyr, har våre unike tilpasninger tillatt oss å trives i enormt forskjellige økologiske nisjer.