Bandorm er det vanlige navnet gitt til en klasse parasitiske flatormer som bebor fordøyelsessystemet til ryggdyr. De kan ofte finnes i kjæledyr som hunder og katter men også i husdyr og noen ganger i mennesker. Avhengig av arten, kan bandormer vokse fra flere tommer opp til 40 fot i lengde. En voksen bandorm har to hovedsegmenter, scolex og strobila.
Scolex
Scolex er hodet på bandormen. Avhengig av art har det enten sugere, haker eller tenner som brukes for å feste seg til tarmveggen av vertsorganismen. Hovednervecentret finnes i scolex og kalles et ganglion. Hodet er festet til halsen hvor nye segmenter kalt proglottider vokser. De dytter de eldres segmenter mot halen.
Strobila
Kroppen til en bandorm ligner et tynt stykke teip. Den består av mange uavhengige segmenter kjent som proglottider, som samlet kalles strobila. En bandorm absorberer næringstoffer fra maten som verten forbruker gjennom membranet. Noen flatormer bruker flammeceller, en spesialisert utskillelsecelle som fungerer likt en nyre for å fjerne avfall, og disse er lokalisert i hvert segment av strobila.
Proglottider
Hver proglottid av en bandorm er identisk. De inneholder hver både mannlige og kvinnelige reproduktive organer samt et fordøyelsessystem. Proglottiden befrukter seg selv og produserer bandormegg. Mens bandormen vokser, flyttes de eldste proglottidene mot enden av strobila, dytta av de nye segmentene som vokser av halsen. Ved den fasen de når halen, er proglottiden bare en pose med egg. Den er så losnett og utskilles av verten.
Infeksjon
Mens en bandorminfeksjon generelt ikke forårsaker smerte, opplever noen folk diaré, øvre magediscomfort og tap av appetitt. Du kan gjenkjenne en bandorminfeksjon ved å undersøke avføringen. Proglottidsegmentene kan finnes i avføringen til en infisert vert. De vises som hvite ormer og kan bevege seg. Oral medisin med niklosamid, praziquantel eller albendazol kan tas for mennesker. I tilfelle kjæledyr, henvis til din veterinær.