Horners syndrom (ofte kalt Horners sykdom) er en symptomgruppe som oppstår ved nevrologisk skade. Det påvirker ansiktsmuskler ved å få dem til å miste kontakt med ansiktsnervene. Syndromet er ikke livstruende eller farlig, men utseendet er alarmørende.
Symptomer
Mest merkbare: fortrengede pupiller og hengende øyelokk. Øynene kan virke insunkne. Utvidede blodkärr i ansiktet gir økt rødfarge og varme på påvirket side (vanskelig å se hos små hunder).
Hovedårsak
Skade på det sympatiske nervesystemet (ansvarlig for «kamp eller flykt»-respons). Styrer svetting og pupillodilatasjon. Derfor gir skade pupillakonstriksjon. To nervsegmenter involvert: «første segment» (lengre, løper langs ryggmarg til hjernebase), «andre segment» (kortere, fra hjernebase til øye).
Finn den underliggende årsaken
Horners indikerer nerveskade som kan kreve behandling. Mange ting kan skade nervene: enkle som øreinflamation, alvorlige som nevrologisk kreft. Fysisk trauma (slåsskade, kraftig rukk i halsbånd) kan gi Horners. Eksperter anser skade på første segment som mer alvorlig. Veterinær utfører full fysiologisk undersøkelse. Ofte kan ikke nøyaktig årsak bestemmes – kalles idiopatiske tilfeller.
Behandling
Horners syndrom krever *ikke* behandling i seg selv. Ikke smertefullt, påvirker ikke syn. Øyedråper kan lindres synlige symptomer, men virker mindre over tid. Mindre alvorlige årsaker løser seg ofte innen få uker (ca. 50 % av tilfeller). Tid er da eneste kur. Ved alvorlige årsaker (kreft): passende behandling opp til og med kirurgi.
Raser mest rammet
Golden retriever viser Horners hyppigst – ca. 80 % av alle hunder med syndromet er gullretrievere i midten/slutt av livet. Neste: cocker spaniel (neiging til øreinflamation).