Epilepsi rammer mange dyr, inkludert mennesker, med samme symptomer/utfall. Men årsakene er ikke alltid like. Canin sekundær epilepsi oppstår under spesifikke forhold i hundens kropp. Behandlingen består da i å behandle de underliggende årsakene, ikke epilepsien selv.
Epilepsi
Nevrologisk lidelse hvor hjernen feilfungerer og påvirker hele kroppen. Nevroner fyrer normalt kontrollert for bevegelse, tale, tanke. Ved epilepsi: nevroner fyrer for raskt/ofte → anfall. To kategorier: primær (idiopatisk, genetisk, arvelig, «ekte») – ingen bestemt årsak; og sekundær epilepsi.
Sekundær epilepsi
Ifølge K9Web: «anfall hvor en årsak kan bestemmes». Sekundær epilepsi skyldes konkrete faktorer: degenerativ sykdom, utviklingsproblemer, toksiner, infeksjoner, metaboliske lidelser, ernæringsmessige lidelser, tumorer, hodeskade.
Epileptiske anfall
Sekundære anfall følger samme mønster som primære.
Aura (för-anfall): Hjernen sender signaler. Hund: usikker, upålagt, distrahert, klynende. Eller: urolig, viner, spytter, gjemmer seg.
Iktus (anfallets høydepunkt): Plutselig muskelstivhet – generalisert eller fokal.
Postiktus (etter anfall): Oppvakning med vandrende, desorientering – kan vare dager.
Anfallstyper
Generalisert: hele kroppen, ofte bevisstlos. Fokal: spesifikk kroppsdel, kan være mildt. Klynger: flere anfall kort tid. Status epilepticus: enkelt 30-min anfall eller flere uten normalisering mellom.
Behandling
Start med behandling av årsaksfaktor. Ved ernæring, toksiner, infeksjoner, tumorer: behandle disse for å eradikere epilepsi. Ved ubehandelbare årsaker: antiepileptika for å dempе styrke/frekvens, og eier lærer å gjenkjenne/håndtere anfall.