Rivninger og skrapeskader på hornhinnen (kornea) forekommer hos friske, aktive hunder. Disse mindre skadene helbreder ofte raskt; men eldre hunder kan utvikle en mer alvorlig erosjon kalt ulkus. Uten riktig behandling kan disse ulkusene true hundens syn.
Identifisering
En korneaulkus er en ulkus som utvikler seg på hornhinnen. Den forårsaker smerte, og hunden gnir seg i øyet – noe som forverrer skaden.
Årsaker
Mest vanlige årsaker til korneaulkus hos hund:
- Bakterielle infeksjoner.
- Skrøpeskader (fra katter, busker, leketøy).
- Insektstikk.
- Soppinfeksjoner.
Symptomer
- Gnir/pukler på øyet.
- Klyver (blundrer).
- Øyutflod (vatnende, mukøs eller purulent).
- Store ulkuser: hele hornhinnen sveler og kan bli hvit/skyet.
Diagnostikk
Veterinærer bruker flere tester:
- Fluoresceintest: Grønn farge markerer skadeområde på hornhinnen.
- Schirmer tærtest: Måler tæreproduksjon (viktig for å utelukke tørt øye som bidragende årsak).
- Intraokulært trykk (tonometri): Utelukker glaukom.
Gradering og overveielser
Ulkus gradères etter dybde:
- Superfisiell korneaulkus: Kun ytre epiteliallag påvirket. Helbreder ofte på dager.
- Dyp korneaulkus: Mer enn halvparten av hornhinnetykkelsen påvirket. Kan ta flere uker å helbre. Høyere risiko for perforasjon (gjenomgående hull) og permanent synstap.
Behandling (oversikt)
Avhenger av alvorlighetsgrad og årsak. Typisk inkluderer:
- Topiske antibiotika (øyedråper/salve) for å forhindre/behandle infeksjon.
- Smerte lindring (topisk atropin, systemisk NSAID).
- Beskyttelse mot selvskading (Elizabeth-krage / "skamkrage").
- Ved dype/kompliserte ulkuser: kirurgi (konjunktivale flapper, hornhinntransplantat, tarsorrhaphy – midlertidig så øyelokkene sammen).
Viktig: Aldri bruke steroid-holdige øyepreparater uten veterinærs utskrift – de hemmer heling og kan føre til perforasjon. Søk veterinær *samme dag* ved mistanke om korneaulkus.