"De er mer en naturkreft enn et blott dyr." Slik ender den opprinnelige rasestandarden for dogo argentino, utviklet på 1920-tallet i Argentina av Dr. Antonio Nores Martinez. Dr. Martinez utviklet rasen fra 10 ulike raser, inkludert den nå utdøde cordoba-kamphunden. Mens skapere av mange hunderaser holdt sine grunnlag hemmelige, gjorde Dr. Martinez og hans bror, Augustin, en poenkt av å føre noter og skrive om sine innsats, så denne hundens historie er grundig kjent.
Fysiske egenskaper: Rasestandarden
Dogo argentino er en stor, muskuløs hund med et kort hvitt pels. Selv om det vil være hudpigment som skinner gjennom pelsen på enkelte steder, skal hunden ikke ha flekket pels. En svart merke på hodet er tillatt, men preferansen er en ren hvit hund. Dogoen har en sterk kranie og mysje og et overordnet balansert utseende. Ørene er kupet ifølge den opprinnelige rasestandarden, men eiere får nå vise sine dogoer med naturlige hengende ører. Utseendet er det av en sterk, selv sikker og motig hund. Tisper er litt mindre og har et feminint utseende uten å miste noe av rasens styrke og balanse. Høyden ved skulderen skal være minst 59,7 cm og maksimalt 68,6 cm.
Atferdsmessige egenskaper
En sann dogo kan jakte stor vilt, som villsvin og puma, med ivrighet og utholdenhet. Den kan likevel leke sakt med barn, tåle mye pestering. Den liker mennesker og er vennlig, men er beskyttersk overfor fremmede. Dogoen har en feilaktig rykte i USA om å være svært agresiv mot andre dyr og mennesker. Dr. Martinez utviklet rasen med håp om å stabilisere temperamentet til cordoba-kamphunden, en hund så hundeaggressiv at den ikke kunne jakte stor vilt i flokk, som den var avlt til. Dogoen er intelligent, lojal og kjærlig, men den er dominant og må sosialiseres og trenes godt som valp. Det er ikke en hund for en fryktelig person som er usikker på å lede hunden.
Helseeegenskaper
Dogoen har relativt få kjente arvelige helseproblemer. Den arvelige døvheten som kan forekomme hos alle hvite hunder, forekommer hos dogoer med en rate på ca. 10 prosent av alle dogoer født døve på ett eller begge ører. Hunder med døvhet skal ikke avles. Et annet problem relatert til pigment er demodektisk skabb. Enhver rase kan få demodektisk skabb, men hvite hunder er særleg utsatt. Det er mindre sannsynlig et problem hos velstellte dogoer. Dogoer kan også ha hofteleddsdysplasi, et leddproblem som er vanlig hos de fleste store hunderaser.
Vurderinger
Fremtidige dogo-eiere må være særlig forsiktige med avleren de velger sin dogo fra. På grunn av ryktet for agresjon og den sterke likheten med amerikansk pitbullterrier, prøver noen å avle for sterkere aggressive tendenser eller kampevne. En god avler bør være medlem i god stand i Dogo Argentino Club of America, og oppfylle alle klubbens krav til medlemmer. Klubben krever at alle dogo-valper selges med en veterinærsertifisering som bekrefter at valpen hører på hvert øre. Manglende slik sertifisering er et sikkert tegn på en dårlig avler.