Menneskelige ører
Menneskelig øre klarer seg ikke så dårlig når det gjelder hørelse; menneskelig øre kan høre bølger med frekvenser mellom 20 og 20 000 hertz. Når du hører noe, sender ytre øre lyden gjennom hørekanalen til trommehinnen. Lyden passerer trommehinnen til tre bein i indre øre: hammeren, ambossen og riket. Disse beinene fanger opp og sender vibrasjoner til kokleeren, en liten, sneglformet struktur i indre øre. Når vibrasjoner går inn i kokleeren, stimuleres små hår, som sender impulsene til hjernen, som lar deg vite hva du hører.
Hundeører
Man kan argumentere for at Daisys ører er litt søtere, delvis på grunn av øreflappen, også kalt pinnan. Hun har en ytre hørekanal, et middellag og indre øre. Hun har mer enn 18 muskler ved basen av ytre øre, noe som lar henne posisjonere øret nesten som en satellittskive beveger seg rundt. En hunds hørekanal er lengre enn en menneskes, og fungerer som en utmerket trykter for lyd. Som deg og meg har Daisy også trommehinne, hammer, amboss, rike og kokleer. Hennes kokleer gjør nesten en hel omgang mer enn en menneskelig kokleer, noe som bidrar til hennes skarpere hørelse.
Hvem hører best?
Daisy har et større høreområde enn deg. Hundar kan ikke høre frekvenser helt så lave som mennesker; deres høreområde starter rundt 60 hertz, men går opp til ca. 45 000 hertz. Mennesker hører best rundt 2000 hertz, og en hunds optimale område er 8000 hertz, derfor er de mer responsive til høyere toneter.
Hørelse for overlevelse
Ingen vet med sikkerhet hvorfor Daisys ører er så mye mer sensitive enn dine, men teorien er at hennes ville slektninger stoler på sin skarpe hørelse for overlevelse. Hunde-hørsel hjelper flokker av hundar å kommunisere over avstander, hjelper dem å lyte etter byttedyr og varsler dem om potensielle rovdyre. Mennesker trenger ikke disse ferdighetene like mye, så våre ubevegelige ører, ofte dekket av hår, fungerer fint. Daisy trenger de mobile reseptorene for å fange opp auditive spor hun ellers ville gå glipp av.