1. Bilateral symmetri :De fleste dyr, inkludert mennesker, viser bilateral symmetri, noe som betyr at kroppen deres kan deles inn i to speilvendte halvdeler langs en sentral akse. Denne typen symmetri gir mulighet for større spesialisering og kompleksitet av kroppsdeler, da hver side av kroppen kan utføre forskjellige funksjoner.
1. Radial symmetri :Dyr med radiell symmetri, som maneter og kråkeboller, har en kroppsplan som kan deles inn i flere identiske deler rundt en sentral akse. Mens radiell symmetri kan virke enklere enn bilateral symmetri, setter den også begrensninger på kompleksiteten, ettersom det er mindre rom for spesialisering.
2. Kroppens systemers kompleksitet :Bilateralt symmetriske dyr har generelt mer komplekse kroppssystemer og tilpasninger sammenlignet med radialsymmetriske dyr. Tilstedeværelsen av bilateral symmetri muliggjør utvikling av spesialiserte strukturer som vedheng, sanseorganer og fordøyelsessystemer, som alle bidrar til økt kompleksitet.
3. Evolusjonære forhold :Symmetri anses som en viktig egenskap for å forstå de evolusjonære relasjonene mellom ulike dyregrupper. Tilstedeværelsen eller fraværet av bilateral symmetri, og graden av kompleksitet innenfor symmetriske kroppsplaner, er faktorer som bidrar til å klassifisere og skille mellom ulike taxa.
Forholdet mellom symmetri og kompleksitet er ikke absolutt, da det er unntak og variasjoner på tvers av forskjellige dyregrupper. Imidlertid viser bilateralt symmetriske dyr større kompleksitet når det gjelder kroppsorganisering, funksjon og tilpasninger sammenlignet med radialt symmetriske dyr.