fototropisme (respons på lys):
- Mange vannlevende dyr, for eksempel visse arter av dyreplankton og noen fiskelarver, viser fototropisme. De kan bevege seg mot eller bort fra lyskilder avhengig av deres økologiske preferanser.
geotropisme (respons på tyngdekraften):
- Noen dyr, som meitemark og visse gravende insekter, viser geotropisme. De reagerer på tyngdekraften ved å bevege seg nedover i jorden eller sedimentet.
kjemotropisme (respons på kjemikalier):
- Mange insekter, inkludert møll og sommerfugler, bruker kjemotropisme for å finne matkilder eller potensielle kamerater. For eksempel tiltrekkes hannmøller av spesifikke kjemiske dufter som frigjøres av kvinnelige møll i løpet av parringssesongen.
magnetotropisme (respons på magnetfelt):
- Noen dyr, for eksempel visse arter av fugler og havskilpadder, har en magnetisk sans og viser magnetotropisme. De har spesialiserte sensoriske celler som lar dem oppdage jordens magnetfelt, noe som hjelper dem å navigere under migrasjoner på lang avstand.
Tropisme hos dyr, som utstilt i disse eksemplene, spiller en viktig rolle i deres overlevelse og atferd. Det gjør dem i stand til å svare på forskjellige miljøkoder for å finne mat, navigere, unngå rovdyr, finne kamerater og tilpasse seg skiftende forhold.