1. prezygotiske mekanismer :Disse mekanismene virker før befruktning oppstår og hindrer den faktiske dannelsen av zygoter.
en. Geografisk isolasjon :Fysiske barrierer eller lange geografiske avstander separate populasjoner, og forhindrer kontakt og muligheter for parring.
b. økologisk isolasjon :Befolkninger eksisterer i forskjellige naturtyper i det samme geografiske området, noe som resulterer i forskjeller i parringsatferd, blomstringsperioder eller vertsinnstillinger, noe som fører til reduserte sjanser for avavling.
c. atferdsisolasjon :Divergens i frieri ritualer, paringssignaler eller kommunikasjonssystemer mellom populasjoner kan forhindre anerkjennelse, tiltrekning eller synkronisering av reproduktive sykluser.
d. Mekanisk isolasjon :Inkompatibilitet av reproduktive strukturer, som forskjellige kjønnsorganer, eller forskjeller i størrelsen og formen på gameter, kan hindre vellykket parring og befruktning.
e. Gametisk isolasjon :Selv om det oppstår parring, kan kjemiske barrierer eller fysiologiske uforenlighet mellom gameter forhindre befruktning eller føre til uovertruffelige zygoter.
2. postzygotiske mekanismer :Disse mekanismene fungerer etter befruktning og påvirker utvikling, overlevelse eller reproduktiv egnethet av hybrider.
en. Hybridinvisjon :Hybridavkom overlever kanskje ikke på grunn av genetisk inkompatibilitet, utviklingsavvik eller fysiologiske svakheter.
b. hybrid sterilitet :Hybrider kan være sterile eller ha redusert fruktbarhet, og begrenser deres reproduktive suksess og forhindrer genutveksling mellom populasjoner.
c. hybrid nedbrytning :Hybrider kan ha normal utvikling i utgangspunktet, men viser redusert kondisjon, for eksempel lavere overlevelsesrate, redusert fruktbarhet eller økt mottakelighet for sykdommer, i påfølgende generasjoner.
Biologisk isolasjon er et grunnleggende begrep i evolusjonsbiologi og spiller en sentral rolle i å forstå prosessene som fører til diversifisering av arter i naturen.