Utrykket «død som en dørnagle» er en liknelse som sammenligner døden med den livløse tilstanden til en dørnagle. Det uttrykker døds endelighet og tilstanden å være fullstendig livløs.
Uttrykket daterer tilbake til middelalderen, da jern dørnagler var solide og brukes til å sikre dører. Fordi de ble trodd å aldri brekke eller utslites, kom uttrykket til å beskrive noe helt dødt og ute av stand til å vende tilbake til livet.
Uttrykket fremgår i litteratur, inkludert Shakespeares «Romeo og Julie», og har bestått i moderne tider som en levende måte å beskrive absolutt endelighet på.