Ordtaket "la sovende hunder ligge" kommer fra den latinske frasen "canem dormientem nunquam temere moveto," som betyr "aldri forstyrre en sovende hund uvarsomt." Den tidligste registrerte engelske bruken forekommer i John Heywoods verk fra 1546, A dialogue conteinyng the nomber in effect of all the proverbes in the englishe tongue. Ordtaket rår til å ikke provocere trøbbel eller vække sovende problemer.