Det er ikke så enkelt å si at blindehund «angriper» når eieren deres blir overfalt. Her er en oppdeling:
Blindehund er trent for spesifikke oppgaver, ikke for å være aggressive:
Primært fokus: Sikkerhet og uavhengighet: Deres hovedrolle er å guide sin synshemmede eier sikkert gjennom verden, ikke å kjempe. De er trent til å være rolige og velførende i offentligheten.
Ikke trent for agressjon: Selv om noen hunder kan ha naturlige beskyttelsesinstinkter, er blindehund ikke trent til å bite eller engasjere seg i aggressiv atferd. Dette ville vært motvirkningsfullt for deres primære formål.
Likevel kan blindehund reagere på beskyttende måter:
Varsling av eier: De kan bjeffe, kvitre, eller nudde eieren sin for å varsle om fare.
Blokkere angriperen: De kan stå mellom eieren sin og angriperen, bruke kroppen sin som barrier.
Distrahere angriperen: De kan bjeffe eller prøve å engasjere angriperen for å dra oppmerksomheten fra eieren.
Viktige hensyn:
Individuell hundepersonlighet: Hver hund er annerledes. Noen kan være mer naturlig beskyttende enn andre.
Alvorlighetsgraden av situasjonen: Hundens reaksjon vil avhenge av de spesifikke omstendighetene ved overfallet.
Juridiske implikasjoner: Det er viktig å huske at en blindehund som biter noen, kan føre til juridiske konsekvenser for eieren.
Konklusjon: Blindehund er ikke trent til å angripe, men de er trent til å være oppmerksomme på omgivelsene sine og beskytte sin eier. De kan handle på ulike måter, fra varsling til distraksjon, men agressjon er ikke deres primære funksjon.