Her er grunnen:
* Kontekstuell forståelse: Hunder bruker en rekke bjeffer for å kommunisere forskjellige ting:advarsel, lekenhet, spenning, frykt, aggresjon osv. De lærer å knytte disse bjeffene til spesifikke situasjoner og handlinger.
* Individuell gjenkjennelse: Hunder kan skille mellom kjente og ukjente bjeffer. De reagerer annerledes på en bark fra eieren sin kontra en fremmed.
* Sosiale signaler: Hunder er svært sosiale skapninger og er avhengige av kommunikasjon gjennom kroppsspråk og vokaliseringer. De bruker bjeffer for å vurdere andre hunders intensjoner og justere sin egen oppførsel deretter.
* Vitenskapelige studier: Flere studier har vist at hunder reagerer forskjellig på forskjellige bjeffer, noe som antyder at de kan skille betydningen. For eksempel viser de mer stress som respons på en aggressiv bark sammenlignet med en vennlig.
Imidlertid er det noen begrensninger:
* Ikke menneskelignende forståelse: Mens hunder kan skille bjeffer, forstår de ikke nødvendigvis de underliggende følelsene bak seg som mennesker gjør.
* Individuelle forskjeller: Ulike raser og enkelthunder kan ha varierende nivåer av vokal kommunikasjonsforståelse.
Totalt sett er det trygt å si at hunder er veldig flinke til å forstå og tolke betydningen av andre hunders bjeffer. Denne evnen er avgjørende for deres sosiale interaksjoner og hjelper dem å navigere i hjørnetannverdenen.