Nordlige dyr har utviklet mange tilpasninger for å overleve frysende temperaturer:
- Tykk pels eller fjær: Isolerer mot kulde; isbjørner har pels opptil 10 cm tykk pluss fett-lag.
- Kompakte kroppar: Redusert overflate-til-volum-forhold minimerer varme-tap, som hos polar-rev med korte ben og ører.
- Hibernasjon: Senket metabolisme og lavere kroppstemperatur bevarer energi om vinteren.
- Vandring: Bevegelse til varmere regioner unngår harde forhold.
- Atferdsmessige tilpasninger: Klyning for delt varme og bygging av snø-huler eller huler for skjul.
- Fysiologiske tilpasninger: Høy metabolsk rate eller spesialisert sirkulasjon opprettholder kjerne-temperatur.
- Fett-lagring: Blubber eller fett-reserver gir isolasjon og energi.
- Farge-endringer: Sesong-messig hvit pels gir kamouflasje i snø.
- Økt blod-strøm-regulering: Forhindrer frost-skade i ekstremiteter.
- Atferdsmessig termoregulering: Soling eller justering av aktivitets-nivå.
- Antifrost-proteiner: Forhindrer iskristall-dannelse i kropps-væsker.
- Vinter-dvale: Senket utvikling hos insekter og andre små dyr.
Disse tilpasningene muliggjør at dyr trives i noen av jordens kaldeste livsmiljøer.