Faktorer for kompatibilitet:
* arter: Noen arter er naturlig mer aggressive enn andre. Selv innen en art kan individuelle personligheter variere.
* Kosthold: Dyr med lignende dietter er lettere å mate og håndtere.
* Sosial struktur: Dyr som lever i grupper eller par kan være mer kompatible enn ensomme dyr.
* plass: Dyr trenger nok plass til å unngå konkurranse og stress.
* Miljøkrav: Dyr trenger lignende temperatur, fuktighet og lysnivå.
* rovdyr/byttedyr forhold: Det er klart at rovdyr og byttedyr ikke kan leve sammen.
Eksempler på kompatible dyrehagepar:
* primater: Noen apearter, som Capuchin Monkey og Equirrel Monkey, kan leve sammen. Imidlertid er individuelt temperament viktig.
* Ungulates: Mange hovdyr (hovdyr), som sebraer og gnuer, kan leve sammen.
* fugler: Mange fuglearter kan leve sammen, spesielt de som er sosiale.
* reptiler: Noen krypdyr, som slanger og øgler, kan plasseres sammen.
* amfibier: Noen amfibier, som frosker og padder, kan plasseres sammen.
Eksempler på inkompatible dyrehagepar:
* løver og hyener: Rovdyr og byttedyr skal aldri være innlosjert sammen.
* elefanter og sebraer: Elefanter er mye større enn sebraer og kan lett skade dem.
* tigre og leoparder: Mens de begge er store katter, er de forskjellige arter med forskjellige territorielle behov og atferd.
Viktige merknader:
* Selv kompatible dyr må kanskje introduseres gradvis. Zookeepers vil ofte bruke en prosess som kalles "tilvenning", der dyrene får se og lukte hverandre før de faktisk blir plassert sammen.
* dyrehager overvåker kontinuerlig atferd og gjør justeringer etter behov. Hvis en dyreparring ikke fungerer, vil de bli skilt.
Det er viktig å huske at dyrehager er opptatt av å gi trygge og sunne miljøer for dyrene sine. Zookeepers er høyt trente fagpersoner som tar alle forholdsregler for å sikre trivsel for sine anklager.