Rygggradsdyr er dyr med ryggmarg og indre skjelett. De er den mest diverse dyregruppen på jorden, inkludert fisk, amfibier, reptiler, fugler og pattedyr.
Rygggradsdyr utviklet seg fra en felles forfedre som levde for ca. 525 millioner år siden – en liten, fislignende havskaper. Over tid diversifiserte og tilpasset rygggradsdyr seg til en bred rekke habitater.
Evolusjonen av rygggradsdyr er en milepæl i livets historie. Rygggradsdyr utviklet komplekse tilpasninger som lukket sirkulasjonssystem, fordøyelsessystem og nervesystem, som tillot dem å bli dominante dyr på jorden.
Studiet av rygggradsdyrevolusjon kalles rygggradsdyr-paleontologi. Forskere bruker fossiler – bevarte rester eller spor av tidligere organismer – for å lære om denne historien.
Nøkkelhendelser inkluderer fremveksten av den første fislignende forfedre for ca. 525 millioner år siden, rygggradsdyr som gikk på land for ca. 480 millioner år siden, reptiler som utviklet seg fra amfibier for ca. 360 millioner år siden, pattedyr som utviklet seg fra reptiler for ca. 200 millioner år siden, og asteroidepåverken for 65 millioner år siden som tillot pattedyr å diversifisere.
Rygggradsdyrevolusjon er en pågående prosess av tilpasning og overlevelse, som transformerer små fislignende skapninger til den diverse dyregruppen vi ser i dag.