Snølokomose refererer til teknikkene og tilpasningene dyr bruker for å bevege seg og overleve i snødekket miljø.
Sentrale tilpasninger inkluderer forstørrede eller snøskolignende føtter, lange lemmer, kamouflasje gjennom hvitt pels eller fjær, tykk isolasjon, hivernasjon eller torpor, vandrering, spesialiserte jakstrategier, og snøhuler som huler eller ganger.
Disse fysiske og atferdsmessige strategier tillater dyr å navigere i kalde, snødekket landskap der temperatur, terreng og mattingstilgjengelighet presenterer alvorlige utfordringer.