1. Spines og torner:
Den mest fremtredende funksjonen som beskytter kaktuser er deres skarpe ryggrader eller torner. Dette er modifiserte blader eller grener som er dekket av bittesmå pigger. Når et dyr kommer i kontakt med disse ryggene, blir de innebygd i huden og forårsaker smerter og ubehag. Ryggene gjør det også vanskelig for dyr å gripe og håndtere kaktusen.
2. tykk, voksaktig hud:
Kaktuser har en tykk, voksaktig hud som hjelper dem å beholde vann og forhindrer vanntap fra deres saftige vev. Denne tykke huden kan også være tøff og læraktig, noe som gjør det utfordrende for dyr å bite eller tygge gjennom den.
3. Kutikulær voks:
Mange kaktuser produserer et lag kutikulær voks på overflaten, noe som gir dem et pulveraktig eller krittaktig utseende. Denne voks fungerer som en beskyttende barriere mot ekstrem varme, kald og ultrafiolett stråling, i tillegg til å avskrekke planteetere som kan finne det voksaktig belegget ubehagelig.
4. kamuflasje og mimikk:
Noen kaktuser har utviklet seg til å blande seg inn i omgivelsene for å unngå deteksjon av rovdyr. For eksempel ligner visse sylindriske formede kaktuser ørkenplanter, mens andre kan etterligne bergarter eller dødt tre for å unngå å bli spist. Denne kamuflasjen hjelper dem å unngå planteetere som er avhengige av synet for å finne mat.
5. Kjemiske forsvar:
Kaktuser produserer forskjellige kjemiske forbindelser som kan være giftige eller avvisende for dyr. Disse kjemiske forsvarene kan omfatte alkaloider, tanniner og saponiner, som kan forårsake kvalme, oppkast eller andre ubehagelige symptomer hvis de blir inntatt. Noen kaktuser produserer også harpikser eller latex som kan irritere huden og øynene.
6. Vekstform og struktur:
Den unike vekstformen for kaktuser, preget av deres kjøttfulle, vannlagrende stilker og minimale blader, hjelper også til å beskytte dem mot å bli spist. Deres mangel på store blader reduserer mengden spiselig plantemateriale tilgjengelig for dyr, og deres kompakte struktur gjør dem vanskelige å konsumere i store mengder.
Ved å kombinere disse ytre egenskapene, som ryggrad, tykk hud, voks, kamuflasje, kjemiske forsvar og unike vekstformer, har kaktuser klart å overleve i tøffe ørkenmiljøer der de står overfor begrensede vannressurser og konstante trusler fra planteetere. Disse tilpasningene lar dem trives i økosystemer der mange andre planter ville kjempe for å overleve.