1. Fagotrofi (oppslukende mat):
* Fagocytose: Dette er den vanligste metoden. Zooflagellates bruker flagellaen sin for å lage strømmer som trekker matpartikler mot dem. De oppsluker deretter matpartiklene ved å bruke cellemembranen sin, og danner en matvakuol inne i cytoplasma.
* cytofagi: Noen zooflagellater kan oppsluke større byttedyr, for eksempel bakterier eller andre protister, gjennom en prosess som kalles cytofagi.
2. Osmothrofi (absorpsjon av oppløste næringsstoffer):
* Noen zooflagellater kan absorbere oppløst næringsstoffer direkte fra miljøet. Dette er spesielt vanlig i zooflagellater som lever i næringsrike miljøer, som tarmene til dyr.
3. Mixotrophy (kombinerer forskjellige fôringsmetoder):
* Mange zooflagellater er mixotrofe, noe som betyr at de kan bruke både fagrofi og osmothrofi for å oppnå næringsstoffer. Noen zooflagellater kan for eksempel oppsluke byttedyr, men også ha kloroplaster som lar dem utføre fotosyntese.
4. Symbiose:
* Noen zooflagellater har symbiotiske forhold til andre organismer. For eksempel zooflagellatet trichonympha Bor i tarmen av termitter og hjelper dem med å fordøye tre ved å bryte ned cellulose.
Spesifikke eksempler:
* Trypanosoma: Dette zooflagellatet er parasittisk og lever av blodet til verten.
* Giardia: Dette zooflagellatet er også parasittisk og lever i tarmen til dyr. Det absorberer næringsstoffer fra vertens tarm.
* euglena: Dette zooflagellatet er mixotrof og kan både oppsluke byttedyr og utføre fotosyntese.
Totalt sett har Zooflagellates forskjellige fôringsstrategier, slik at de kan trives i et bredt spekter av miljøer.